IdrettsFinans as setter fokus på miljøutfordringer ved gummigranulat i kunstgressbaner

Se intervjuet på NRK Sørlandet:

https://www.nrk.no/sorlandet/foreslar-a-gi-mer-penger-til-miljobevisste-idrettslag-1.13392710

IdrettsFinans as sendte også inn skriv til Familie- og kulturkomiteen på Stortinget 15.februar 2017 der miljøproblematikken beskrives og følgende tiltaksmessig foreslås, se innholdet fra brevet under:

———————————————————————————————————

Familie- og kulturkomiteen                                                                          Postboks 1673 Stoa ved komitèsekretær Ståle Rist                                                                      4857 Arendal       Stortinget                                                                                                                                        Orgnr: 934 305 116 Postboks 1700 Sentrum                                                                                                           0026 Oslo E-post: familie-kultur@stortinget.no

 

MILJØINNSPILL VEDRØRENDE KUNSTGRESSBANER I NORGE

  1. Innledning

Samtidig som den viktige St.melding nr.12 2016-17 ALT Å VINNE, som skal behandles våren 2017 i Stortinget, og som vil gi viktige føringer for fremtidige rammer til norsk kultur og idrett i årene som kommer, er debatten om miljøperspektiver knyttet til norske kunstgressbaner på nytt blitt aktualisert. Dette skrivet fremmer forslag til incentiver og tiltak som kan bidra til langt bedre miljøløsninger på kort og lang sikt i rehabilitering av gamle kunstgressbaner og fremtidige anleggelser av kunstgressbaner.

  1. Kort om konsernet IdrettsFinans as

IdrettsFinans as er et konsern som har til oppgave å tilføre idretten i Aust-Agder verdiskapning gjennom både penger og kompetanse. I konsernet har vi selskaper som jobber både med nærmiljø som idrettsanlegg, samt med prosjektledelse og spillemiddelsøknader.se www.idrettsfinans.no.

  1. Kunstgressbaner i Norge

I følge Norges fotballforbund var det pr 31.12.2015 hele 1474 kunstgressbaner fordelt på 1013 11`er baner og 461 7`er baner. I tillegg kommer baner som ikke er registrert hos NIF. Det bygges i Norge mer enn 100 kunstgressbaner pr år, så det er nå langt over 1600 kunstgressbaner i Norge. Av disse er det mange hundre som skal rehabiliteres i kommende år, dvs. utskifting av kunstgress med innfyll (sand og granulat). Flere byer i Norge som Bergen og Bodø ta nå aktive grep for å skifte til mer miljøvennlige innfyll i kunstgressbanene.

  1. Miljøproblematikken

Granulat som innfyll nyttes for å få en god spilleflate og få kunstgresset til å stå oppreist. Alle de gummigranulat som tilbys i dagens marked i Norge er godkjente av myndighetene og medfører ingen kjente helsefarer. Dog må gummigranulaten som havner i naturen, sjø og vann, samt gummi som ikke kan gjenvinnes, kunne hevdes å utgjøre et miljøproblem.

Som innfyll i kunstgressbanene i Norge nyttes sand og i all hovedsak gummigranulat fra bil og maskindekk, såkalt SBR-granulat (vulkanisert). Denne gummien kan ikke resirkuleres og må derfor deponeres som spesialavfall. På markedet finnes også bedre miljøprodukter både innen industriell gummi og kork. Disse produktene er vesentlig dyrere enn SBR-granulatet. Ulempen med kork er at det er en begrenset ressurs i verden og ca. 10 % av markedet i Norge kan tilbys dette alternativet.

Utregninger konsulentselskapet COWI har utført for miljøverndirektoratet, viser at om lag 5 % av all gummien på kunstgressbanene forsvinner hvert år. Det tilsvarer mellom 3-5 tonn pr. bane. Av dette vil en betydelig andel kunne havne i nærliggende nærområder herunder også vann og sjø. Problematikken med plast og gummiprodukter i vann og hav er kjent og utgjør et betydelig internasjonalt problem.

  1. Forslag til tiltak

a) Økonomiske incentiver I dag er reglene for spillemidler slik at man ved rehabilitering av eksisterende kunstgressbaner kan få tilskudd på 1/3 av kostnaden eller inntil 1,0 mill. For nye kunstgressbaner gjelder inntil 1/3 av kostnaden eller inntil 2,5 millioner. Miljøvennlig gummigranulat og kork er klart dyrere enn det rimeligste alternativet med SBR-granulat.

Vi anbefaler derfor Stortinget at alle som tilkommer spillemidler, og som skifter til miljøvennlig innfyll ved anleggelse av ny kunstgressbane eller ved rehabilitering av kunstgressbane, skal få et øket økonomisk spillemiddeltilskudd tilsvarende ekstrakostnaden ved det miljømessige valget.

Dette vil gjøre det langt enklere å velge et mer miljøvennlig produkt. I den sammenheng bør det vurderes å høyne maksimalbeløpet.

b) Utvikling av miljøvennlig innfyll til kunstgressbanene

Norge bør ta en internasjonal posisjon og sette fremtidige krav til at granulat i kunstgressbaner kun kan skje med miljøvennlige produkter som for eksempel kork eller granulat som både kan brytes ned på en gitt tid og som er gjenvinnbart. Sistnevnte produktbeskrivelse er ikke vi kjent med finnes, så her må forskning og utvikling til. Gjennom klare nasjonale og internasjonale krav, så er vi sikre på at slike produkter innen rimelig tid vil kunne tilbys markedet.

Aktuelle linker:

https://www.fotball.no/klubb-og-leder/anleggsutvikling/granulat-i-og-utenfor-kunstgressbanen/#Toppen

http://einnsyn.bodo.kommune.no/eInnsyn/DmbHandling/ShowDmbHandlingDocument?dmbId=10186&caseType=CasesFremlegg&registryEntryId=579591

https://www.nrk.no/hordaland/tonnevis-med-gummi-fra-fotballbaner-gar-rett-i-naturen-1.12886720

Arendal, 15.februar 2017

Med de beste hilsener
Øystein Djupedal (sign)                                             Geir Fredrik Sissener Styreleder                                                                  Konsernsjef IdrettsFinans as                                                          IdrettsFinans as E-post: oystein.djupedal@uia.no                              E-post: gfs@idrettsfinans.no